fredag 21. november 2014

Saga på brukssporkurs

26.-28. september arrangerte Orkdal Hundeklubb brukssporkurs.

Saga er 5 år og har ikke gått noen spor siden hun var på valpekurs, så jeg var veldig spendt på hvordan hun kom til å takle dette.

Den første dagen var preget av mye dårlig vær, så første spor ble gjennomført med Saga iført dekken og sele.

Første forsøk var et slepespor med pølselukt i sporet. Dessverre ble det litt kommunikasjonssvikt med sporlegger, så i det som skulle være enden av sporet ble det lagt ut mye lukt, men ingen godbiter. Så gikk sporet i skarp vinkel før godbitposen ble lagt igjen.

Saga gikk sporet veldig sakte, men nøye. Og det var liten tvil i at hun fant området med masse lukt. Derfra var det litt vanskeligere å følge vinkelen, men vi kom da på sporet igjen og hun fant da til slutt godbitene.



Sagas første spor på dag 2  ble et langt slepespor med noe sånt som 9 pølsebiter fordelt utover i sporet for å oppmuntre henne litt underveis og for at hun skulle skjønne at det var noe å gå etter.
Sporet var langt og umerket, så det ble noen pauser for å diskutere med sporlegger hvor sporet faktisk gikk




Siste sporet for helgen gikk også sakte, men forholdsvis greit. Men frøken Saga var nok preget av et langt spor tidligere på dagen.



mandag 17. november 2014

Heike på agilitykurs

I august / september arrangerte Norsk Lundehund Klubb avd. Trøndelag agilitykurs i samarbeid med Sportshunder.

Siden Heike viste gode tendenser på det 1/4 kurset han fikk være med på tidligere fant jeg ut at han skulle få lære seg agility fra bunnen av. Han har jo såvidt vært borti hindrene tidligere, men kun i bånd pga hans tendenser til å pisse på hindrene.

Først noen runder med bånd.
Første kurskveld gikk nok endel med til å oppnå kontakt, for det luktet jo vannvittig mye inne på banen. Og et hinder klarte han selvfølgelig å pisse på da.... men streng beskjed om at det ikke var akseptabelt ser ut til å ha fungert, for det ble med den ene gangen i løpet av kurset.


Heike var kjempeflink og fulgte godt med på resten av kurset og hadde god fart sammenlignet med Vinga og Saga. Og han ser også ut til å jobbe greit med litt avstand sålenge han får tydelige kommandoer.



Kurset ble avsluttet med en liten bane:
video






mandag 6. oktober 2014

3 nye championater og andre resultater

Det har vært lite oppdatering i det siste, til tross for flere gode nyheter:

Den 30. og 31. august var det tid for Trondheim hundefestival på Støren. Jeg hadde meldt på Ira (Vingheias Irmelin) og Heike (av Vinterskogen) for dommere Vigdis Nymark og Harri Lehkonen i håp om å få det siste certet på Ira. Heike har sin første sesong som veteran.

Vigdis er kjent som en streng dommer, så håpet om noe særlig utbytte fra første dag var ikke særlig stor. Hun er forøvrig den eneste dommeren som til dags dato har gitt Heike blått, så jeg var veldig spendt på hva hun syntes om ham denne gangen (forrige gang var han junior, så han har jo fått noen år på baken siden den gang). Stor var derfor overraskelsen da Ira ble best i åpen klasse med CK. Hun endte til slutt som 2. beste tispe med CERT, hvilket kvalifiserte henne til tittelen Norsk utstillingschampion. Heike på sin side falt også i smak hos Vigdis, og ble til slutt 2. beste hanne og BIR veteran. Dagen etter ble Ira BIR og Heike BIM og BIM veteran for dommer Harri Lehkonen. Siden vi stilte tidlig på dagen gadd vi ikke å vente til finalene, men dro ut på tur i skogen med May Elisabeht og Lundefoxen-gjengn i stedet.

Den nyblivne NUCH Vingheias Irmelin (Ira) koser seg på tur i stedet for å vente på finalene. 


Den 20. september var Ida (Vingheias Indra) i Danmark sammen med halvsøster Mio (Eriksro Bright Boromir) og matmor Siv Kvarnström. For dommer Ole Staunskjær ble Ida BIR med CERT og CACIB og tittelen KØBENHAVNVINNER 2014. Dette kvalifiserte også til dansk championat, og sannsynligvis også det internasjonale championatet for Ida. 


NORD SE NO DK UCH SEJV-12 NOJV 12 SEV-13 KBHW-14
Meritert for C.I.B
Vingheias Indra ( Ida)
Foto: Susanne Stig Hansen, Danmark

5. oktober kom det telefon fra Solveig Steinnes. Hun og Amie (Vingheias Vendelin) har vært på NKK Harstad, og for dommer Annette Bystrup ble Amie 2. beste tispe med CERT og res-CACIB. Amie ble med dette også kvalifisert til tittelen Norsk utstillingschampion. 


Ny NUCH Vingheias Vendelin slapper av i bobilen etter endt utstilling.
Foto: Solveig Bjørkenes Steinnes

fredag 25. juli 2014

Spesialen 2014

I helgen var det tid for årets spesialutstilling. I år var det grensetreff på Morokulien der Norsk Lundehund Klubb arrangerte kurs i klubbens database, hadde årsmøte og internasjonalt seminar på fredag og spesialutstilling og festmiddag på lørdag. Svenska Lundehundsällskapet arrangerte sin spesialutstilling på søndag.

Lørdag 19. juli var utstillingen med for fint og varmt vær for min smak, men man kan vel ikke klage for mye.

Jeg hadde meldt på alle 6 hundene, og med så mange hunder var det jo selvfølgelig behov for ekstra handlere og en krasj når man skal vise hunder i to ringer.

Ira og Villemo gikk først i åpen klasse sammen med Amie og en hel haug med andre tisper. Ira falt ikke helt i dommerens smak, men fikk da Excellent. Villemo tullet som vanlig på bordet, men med en liten inngripen fra meg (hun ble vist av min søster) fikk hun fin kritikk med bare litt egenrådig på kritikken :) Dommer Petter Steen likte henne såpass godt at hun ble belønnet med Excellent, CK og 4. best i åpen klasse. Lillesøster Amie falt også godt i smak hos dommeren fikk Excellent, CK og 3. best i åpen klasse. Slike resultater kan man ikke akkurat klage på :)

Her ble det en liten krasj mellom åpen klasse tispe og veteran klasse hann der Heike skulle inn. Heldigvis kunne Anneli ta over som handler for Ira i AK slik at jeg selv kunne vise Heike. Han er litt småfeit for tiden, men gjorde det likevel veldig bra for dommer Siv Sandø. Han ble beste veteran hann med CK og endte til slutt opp som beste hann og vinner av kennel Boromirs vandringspris til beste hann.

Saga ble stilt i championklassen og fikk Excellent. Dermed var det klart at jeg for første gang kunne stille med oppdrettergruppe på klubbens spesialutstilling :D

Vinga og Lady ble stilt i veteranklassen, begge med Excellent som resultat.

Anneli hadde meldt på Bobs med håp om å få til avlsklasse med ham. Det var i utgangspunktet 3 potensielle avlsklasser, men kun Bobs som til slutt kunne delta. Og det ble flott kritikk og HP når han stilte med avkommene Ira, Saana, Mena og Balder. Gøy å få være med på avlsklasse, da det ikke er så veldig ofte det skjer. Den siste jeg husker var på Øysand i 2008 der Heike var med på en gruppe med sin far Fenris.

I oppdretterklassene var det desto større konkurranse. 5 av de 8 mulige gruppene som kunne være med stilte, og med masse flotte hunder var det jo ekstra morsomt å gå av med seieren med ei gruppe bestående av 3 kombinasjoner fra 4 kull: Vingheias Saga, Vingheias Irmelin, Vingheias Vendelin og Vingheias Villemo Sagadatter.

Oppdrettergruppa med Saga, Ira, Amie og Villemo som ble dagens beste for dommer Siv Sandø. Foto: Anneli Rosenberg
I år var det også mulighet å stille parklasse med en tispe og en hannhund med samme eier, vist av en person. Jeg valgte å stille med Heike og Saga siden far og datter har ganske store likheter. De er ikke vandt til å vises sammen, og med tanke på størrelsesforskjellen var planen å ha Saga ytterst. Det gikk bedre enn fryktet og de viste seg tydeligvis godt og ble belønnet med beste par blant de 12 (?) som stilte.


Heike av Vinterskogen og Vingheias Saga - Beste par. - Foto: Jessica De Jong

Heike ble plukket ut som kandidat til labbepokalen fra veteranklassen. Jeg har jo bestandig ment at han har bra labber, men jeg mener jo at han ikke har de beste labbene av mine hunder engang (han ble riktignok plukket ut som hannhundkandidaten på Værøy også), så overraskelsen var stor da han stakk av med Labbepokalen.

Så var det klart for BIR og BIM finalene. Heike skulle inn i to runder.
I BIR og BIM veteran endte han som BIR veteran og vinner av Kongeskarven.
I BIR og BIM endte han som BIM og vinner av Zenia Langs minnepremie til BIM veteran.

Heike poserer med rosetter, glass og vandrepremier han vant på Morokulien.
Zenia Langs vandrepremie til BIM
Kongeskarven til BIR veteran
Labbepokalen
Boromirs vandringspris til beste hannhund
CK glass og rosett
BIM seidel og rosett
BIR veteran seidel og rosett (for anledningen lånt Vinga sin fra 2012 siden det ikke ble utdelt på Morokulien)

Hele fangsten med pokaler, glass og rosetter.
Heikes premieras som nevnt over, samt CK glass og rosett til Villemo og Kennel Enerhaugens vandrepremie til beste oppdrettergruppe  med HP glass og rosett.  

Søndag var det SLS sin spesial. Her ble det de dårligste resultatene husets hunder noen gang har fått på utstilling med kvalitet fra Excellent, Very good og Good og ikke en eneste CK. Det går opp og ned kan man vel si...


tirsdag 8. juli 2014

NKK Trondheim 2014

I helgen var vi på NKK Trondheim, noe som ble årets første utstilling for oss. 6 hunder var meldt på i tillegg til at Amie kom på besøk fra Bardu.

Det ble litt forsinket avfart hjemmefra og for en gangs skyld var det ikke forsinkelser i ringen, så det ble ganske hektisk da vi kom. Det var bare å skynde seg å finne fram båndet til Heike og omtrent  gå rett i ringen med ham.

Han er i rimelig godt hold for tiden, hvilket dommeren påpekte. Men til tross for det ble han beste hannhund og endte til slutt som BIM.

Så ble det heldigvis tid til å roe seg ned litt før Ira, Villemo og Amie skulle inn i åpen klasse. Gry Wenche skulle gå med Ira, men hun var ikke spesielt samarbeidsvillig siden de ikke hadde rukket og gjøre seg kjent før de gikk i ringen, så vi gjorde noen bytter. Villemo tullet som vanlig litt på bordet, men viste seg ellers fint fram. Men hun falt ikke helt i smak til dommeren og fikk blått. Ira og Amie gjorde det mye bedre og ble nr 1 og 2 i åpen klasse, begge med CK. Ira endte til slutt som 3. beste tispe med CERT og Amie ble uplassert, men fikk RES-CERT :) Både jeg og Solveig hadde jo håpet på CERT til Amie, siden hun da hadde blitt champion. Ira har stort cert fra før, så det var ikke så om å gjøre for henne.

Så var det Saga sin tur i championklassen. Hun er god og rund for tiden, så det var nok hovedårsaken til at hun ble nr 4 og eneste championtispe uten CK. Men excellent fikk hun da, hvilket betydde at Vingheia-hundene hadde gode nok premieringer til å få stilt i oppdrett :D

Til slutt var det tid for de gamle damene. Det var hele 4 stk, og Vinga ble nr 2 med CK. Lady var overhodet ikke i humør i varmen og endte som nr 4.

Oppdrettergruppen bestående av Saga, Villemo, Ira og Amie ble belønnet med HP og BIR oppdrett.

Siden Solveig, Amie, Sookie  og valpene hadde lang vei hjem (og gruppen var ganske ujevn) bestemte vi oss for å droppe finalene og heller dra hjem.

I løpet av kvelden ble det avgjort at jeg og Vinga skulle dra sammen med May Elisabeth og Mille og prøve oss på agilitykonkurransene vi hadde meldt oss på. Det var ekstremt varmt på lørdag, så det fristet egentlig veldig lite. Heldigvis ble det ikke fullt så varmt på søndag.

Vinga (10 år) og jeg debuterte i agility og agility hopp med to disk. Første løp var agility. Vinga hadde aldri sett tofargede lengdehinder før, så hun stoppet opp så på hindret og gikk over. Og siden hun valgte å gå over de to neste forsøkene ble det disk. Men vi fullførte resten av banen uten feil, hun fulgte meg godt og pisset ikke på banen, så jeg var veldig fornøyd med henne uansett :)
Når agility hopp skulle gå var det blitt varmere. Det ble disk på samme hinder (det var jo ikke mulig å få trent på det hinderet mellom løpene) og så ville hun denne gangen ikke gjennom pølsa.
Men med så lite trening som hun har og i godt voksen alder er vi jo fornøyd uansett :)

Og så må vi jo gratulere May Elisabeth og Mille med en super 3. plass i agility! De var en av bare tre ekvipasjer i liten klasse som kom seg gjennom banen uten å diske!

mandag 2. juni 2014

Vingheias Vendelin (Amie) på utstilling

Lørdag fikk jeg telefon fra Amies eier Solveig om at de hadde vært på utstilling. Resultatet var Exc.1., CK, 1BTK, CERT og BIR for dommer Liz-Beth Liljeqvist fra Sverige med følgende kritikk:
           "Mye fem m/bra hode, fine ører, rastyp. øyne, bra str. utm benst og vink. Utm. frambens sporer. Sterk rygg. Norm. bev."

Søndag ble det ikke mindre enn to telefoner fra Solveig. Den første var resultatet fra rasebedømmingen der Amie igjen fikk Exc.1, CK, 1BTK, CERT og BIR. Denne gangen fra dommer Anita Whitmarsh med følgende kritikk:
           "Mycket fin, feminin tik, tilrekkelig stor, velburen hale, Ok i munnen, mycket sund helhet, med god rygglinje, og godt bakstell. dobbelsporer ligger bra fram, OK bak, men savner en trampdyne. Trivelig gemytt".

Telefon nr 2 gjaldt gruppebedømmelsen. Det er jo ikke en arena hvor lundehundene pleier å gjøre det særlig bra, men Amie sjarmerte nok dommer Tanya Ahlmann-Stockmari fra Finland siden hun endte som nr 4 i gruppa.

Amie inspiserer helgens rosettfangst. Foto: Solveig Bjørkenes Steinnes



Og sånn ser frøken Amie ut i helprofil. Riktig vakker syns nå vi. Foto: Solveig Bjørkenes Steinnes





mandag 24. mars 2014

Uoffisiell konkurransedebut i agilityleker for Vinga og Saga (og meg)

I går debuterte både jeg, Vinga og Saga i konkurransesammenheng i agility. Vi hadde meldt oss på i den uoffisielle Gauldalsspretten 2014, der banene ikke er ordinære agilitybaner, men agilityleker som Tid-Feil-Ut, Stigespill og Gamblers.

Tid-Feil-Ut er en nummerert bane der så mange hinder som mulig skal passeres feilfritt i løpet av 30 sekunder. Ved vegring, riv eller feltfeil er det stopp.
Sagas første løp må jeg jo si meg meget godt fornøyd med. Hun tok hindrene bra, og vi klarte nesten en hel runde rundt. Og siden både Saga og jeg er på den tregere siden er jo det ganske bra, nybegynnere som vi jo også er :)

video


Sagas andre løp var jeg ikke så fornøyd med da, siden hun løp på siden av det første hinderet og ut med oss. Jaja :)
Vinga kom seg over to hinder før hun begynte å snuse i bakken, og dermed passerte hinder nr 3 på utsiden. Var mye mer spennende med alle luktene i ridehallen enn å følge med på hva vi egentlig skulle gjøre. Hvilket ikke er helt ulikt henne.

Stigespillet er basert på det gamle brettspillet der man får fordeler ved å havne på felter med stiger, og må gå tilbake noen hakk hvis man havner på rutsjebaner. I dette tilfellet kunne man på enkelte plasser velge å prøve seg på felthinder eller slalom. Dersom hunden valgte å gå gjennom tunneler skulle det gi bakdeler (i praksis viste det seg at bakdelene egentlig bare endte opp som tiden hunden brukte gjennom tunnelene). Dersom "stigene" ble passert feil var det tilbake til det hindret man egentlig skulle passert.
Sagas første forsøk på snarvei var ikke spesielt vellykket. Hun skulle over et møne der det lå en tunnelinngang på hver side. Lille frøken Saga valgte ingen av løsningene, men gikk mellom en tunnelinngang og mønet. Jeg måtte jo skjønne at det var  mye mer spennende å se hva som var under mønet! Så da var det bare å fortsette banen i hinderrekkefølge. Med en noe forvirret handler. Lurer litt på om vi ikke passerte et hinder i feil retning også, men siden det ble gitt feilpoeng for det og ikke disk, var det jo bare å fortsette :) Og neste snarvei gikk jo bedre da :D
Vinga var påmeldt i veteranklasse, der det ikke var felthinder og slalom. Så eneste mulighet for "stige" var en bom som var veldig lav. Den var nok for lav for Vinga, for hun hoppet bare over den. Men vi kom oss da i alle fall gjennom banen uten altfor mye snusing og virring da.

Gamlers er masse hinder som kan tas i hvilken rekkefølge man ønsker, der de forskjellige hindrene er gitt poengsummer ut fra vanskelighetsgrad og poenget var å samle så mange poeng som mulig i løpet av 30 sekunder. Vanlige hopphinder ga 1 poeng, hjul og oxer ga 3 poeng, bom 5 poeng og slalom og vippa 7 poeng (husker ikke resten). Etter 30 sekunder blåste dommeren i fløyta, og man kunne velge å prøve en av to kombinasjoner for ekstra poeng. Disse skulle gjennomføres feilfritt og med avstandshandling der fører ikke skulle passere en viss linje.
Sagas første forsøk gikk så som så, siden hun datt av vippa i det den slo i bakken. Men det gikk da bra, så vi fortsatte de sekundene vi hadde igjen før vi satte nesen mot målhinderet. Saga tok heldigvis ikke skrekken av fallet fra vippa, og neste forsøk gikk bra der. Gamblerkombinasjonene hoppet vi over, siden vi ikke er i nærheten av å holde på med sånn avstandsdirigering.

video


Vingas forsøk på gamblers var vel en eneste stor fiasko... Starthindret ble vel passert, på hjulet hoppet hun på feil plass og bommen ble passert en gang. Deretter tok frøken Vinga seg en tur på egenhånd og ville absolutt ikke høre på meg.... Og når fløyta blåste prøvde jeg å få henne med meg mot slutthinderet, men da mente hun at bommen skulle passeres en gang til først. Hun kom heldigvis på at hun skulle komme til meg etterpå, så vi fikk da passert målhinderet da :)